Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I disse dager hagler det med krokodilletårer i den bergenske offentligheten. Og tilhørende ukvemsord. I sitt mulige bytte med en ny tunnelutredning mot byrådsmakt, er det ikke måte på hvor svikefull påtroppende byrådsleder Christine Meyer har vært.
Ramaskriket frontes av Bergens Tidende, Bryggen-traséens propagandaapparat. «Kan me nokon gong stole på Christine Meyer etter dette?» spør kommentator Gerd Tjeldflåt, som slår fast at Høyre-lederen «har gjort seg skuldig i eit av dei mest spektakulære løftebrota i bergenspolitikkens historie.»
Ikke mindre tilbakeholdende er hylekoret i byrådskonstellasjonen som ble forsmådd av velgerne. Forhenværende byråd Per-Arne Larsen (V) beskylder Høyre for å ha fått panikk. «Det viser dessverre et parti uten ryggrad.» Kaken tar Rune Bakervik. I sin frustrasjon over å ha blitt rundspilt av Meyer, får ballgutten seg til å si følgende: «De har solgt Bybanen til Åsane for å få makt. De må si det høyt.»
Vær så snill. La oss parkere dette hykleriet en gang for alle. Hvem var først ute med å selge bybane-standpunktet sitt for å få makt?
I typisk bergensk ånd gikk Christine Meyer til valg på et meningsløst og uforståelig standpunkt: at partiet hennes var tilhenger av en tunnelløsning, men samtidig garantist for at den ikke skulle gjennomføres. Hun ville belite seg. Når noen bruker et slikt barnslig begrep her i byen, vet alle at de har lygekryss bak ryggen.
Ingen tar en garanti fra en bergenspolitiker alvorlig, aller minst bergenspolitikerne selv. Det er blitt et prinsipp i bergenspolitikken å lyge seg til makten. De fleste vil huske hvem som innførte det prinsippet. Meyer har ikke gjort noe annet enn å ta en Schjelderup.
Det var Aps førstekandidat, byrådsleder Harald Schjelderup, som i 2015 ofret Arbeiderpartiets førstefødselsrett for en tallerken linser. Han tverrvendte i spørsmålet om bybane oven Bryggen – bare dager etter at partiet hadde brakvunnet kommunevalget på en tunnelløsning. Schjelderup var så hypp på å komme i buksene på Venstre og KrF, at han sporenstreks ofret tunnelen som var kjernen i Aps valgseier.
Det kanskje mest forbløffende ved alt dette er forakten for velgernes intelligens.
Erling Gjelsvik
Nå er Christine Meyer i ferd med å gjøre noe tilsvarende, med motsatt fortegn. Valgresultatet har fått henne til å besinne seg. Og om-belite seg. Det merkelige rittet på to hester gjennom valgkampen var åpenbart noe hun ikke hadde god nok ryggdekning for i eget parti. Dermed er det omsider blitt en slags logisk sammenheng i Høyres bybanepolitikk.
Følgelig ruller komiserien videre. Ikke bare gjør Bakervik et tafatt forsøk på å forkludre Meyers byrådsforhandlinger, «for å redde Bybanen». I tillegg vil et kobbel næringslivstopper, anført av forhenværende byrådsleder Monica Mæland (Åsane-banens onde fe, hun som prøvde å knesette Bryggen-traséen og dermed ødela hele prosessen), ha omkamp om omkampen. Gjennom gatene marsjerer SV-segmentet i protest, med trommer og trompeter. Mens Tom Greni på motsatt side trommer sammen til gravøl på Zacken for bybane over Bryggen.
Bybanestriden har avslørt en primitiv umodenhet i bergenspolitikken. Fraværet av godt politisk håndverk har vært påtakelig over hele fjølen. Kuvending har vært selve metodikken under «fremdriften» for Åsanebanen. Det er kuvendingene som gjør at prosjektet etter alle disse årene står på stedet hvil – og har gjort det politiske miljøet i Bergen til spott og spe for hele landet. Å klandre Meyer for å slutte seg til kuvendingsbølingen, uttrykker en mangel på selvinnsikt så gjennomsiktig at du kan undres på om motstanderne hennes vet hva skamvett er for noe.
Det kanskje mest forbløffende ved alt dette er forakten for velgernes intelligens: troen på at fiksfakseriet vil gå upåaktet hen. I stedet har bergensparlamentarismen gravd sin egen grav. Det uverdige spillet rundt bybane til Åsane har brutt ned all tillit. Nå ønsker alle med vettet i pannen seg tilbake til rådmannsdiktaturet under formannskapsmodellen.
Les også
Krangler fremdeles om hvordan Bybane-spørsmålet skal løses
«Styringspartiene» har ansvaret for å ha gjort Åsanebanen til en slagmark, fremfor et gunstig prosjekt for byen som de fleste for lengst kunne samles om – den gangen det var stor enighet om å spare området ved Vågen. Nå får vi håpe at det snart blir slutt på kaklingen, og at en eventuell tunnelutredning blir gjennomført på en seriøs måte. En klar forutsetning må være at bybaneutrederne pålegges å begynne med blanke ark, i stedet for å undergrave tunnelløsningen enda en gang. Med god grunn er det forrige utkastet, som ville medføre store ødeleggelser i kjerneområdene for byens opprinnelse, blitt betegnet som en drittpakke.
Før en ny runde er det nok best at de ivrigste forkjemperne for Bryggen-traséen blant byråkrater og planleggere, med en rolle mer som politiske aktører enn folkeviljens upartiske redskap, tar sin hatt og går. I denne byen stoler vi ikke på noen lenger.
I store deler av det bergenske etablissementet har det gått en sykelig prestisje i å få Bybanen anlagt over Torget og Bryggen. Et tunnelalternativ vil fortsatt bli motarbeidet med veldig kraft. Derfor er det viktig å holde fast ved hva en slik løsning innebærer.
Motstanden mot bybane over Torget og Bryggen handler om å ta vare på potensialet til den tradisjonelle bykjernen: en mulig fremtid med tilnærmet komplett trafikksanering.
Les også
