Norway
This article was added by the user . TheWorldNews is not responsible for the content of the platform.

Som lege og småbarnsfar kjenner jeg igjen mye av det som fortelles om stort arbeidspress

DEBATT: Legers store arbeidsbelastning er alvorlig. Som tillitsvalgt for legene i spesialisering på SUS, deler jeg Kristina Morsets bekymring. Som lege og småbarnsfar kjenner jeg igjen mye av det som beskrives fra egen hverdag

Det er ingen tvil om at vi står overfor store utfordringer i helsetjenesten, samtidig er det helt rimelig at leger krever en bedre balanse mellom jobb og fritid.
Foto: Shutterstock
Publisert: Publisert:

Nå nettopp

iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Vår kollega Kristina Morset ved kvinneklinikken på SUS, forteller i et sterkt og ærlig innlegg om en jobb som «sluker for mye av livet». Hun sier tydelig ifra om at noe må gjøres. Slik også veldig mange andre leger har gjort den siste tiden gjennom oppropet #legermåleve. Hvordan kan vi få til nødvendige endringer i helsetjenesten vår og skape rom for et liv utenfor jobben som lege?

Mer tid til pasienten

Min erfaring er at legene, sammen med våre gode kollegaer fra andre yrkesgrupper, er ekstremt samvittighetsfulle og strekker seg langt for å opprettholde kvaliteten på pasientbehandlingen. Det er imidlertid et arbeidsgiveransvar å vurdere forsvarligheten i legers arbeidstidsordninger og sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Stadig flere sykehus har rekrutteringsutfordringer innen flere fagfelt – noe som ofte fører til færre å dele oppgaver og vakter på, og økt belastning på de som er igjen. Her må ledere og tillitsvalgte være involverte og vurdere aktivt hvordan den endrede belastningen påvirker de ansatte. Jeg opplever at mange gir så mye av sin tid og sitt overskudd til et system som dessverre ofte i liten grad evner å se den enkelte. Også legers livssituasjoner kan forandre seg og skape behov for tilpasninger. Da er det en forutsetning at vi har ledere som viser nysgjerrighet på sine ansatte og har frihet til å gjøre tilrettelegginger lokalt.

Oppgavene og forventningene i helsetjenesten er økende. Samtidig bruker leger stadig mer tid på dokumentasjon og ulike datasystemer, og mindre tid på direkte pasientrettet arbeid. Stramme sykehusbudsjetter er utfordrende og fører til et økende prioriteringspress i helsetjenesten. SUS skal i tillegg drive sykehus på to lokalisasjoner fremover – noe som vil utfordre og strekke fagmiljøene våre.

Balanse jobb og fritid

Nettopp fagmiljøet på sykehuset trekkes av mange leger frem som grunnen til at de velger å jobbe i det offentlige og ikke det private. Det er derfor helt vesentlig at leger får mer tid til pasientarbeid og bruker mindre tid på oppgaver som kunne vært utført mer effektivt av andre yrkesgrupper. Vi er også nødt til å ha IT-systemer som understøtter god pasientbehandling.

Sykehusets kjerneoppgaver er pasientbehandling, forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring. I dette regnskapet blir driften og pasientbehandlingen selvsagt prioritert, men det er også helt vesentlig å ha nok tid og ressurser til å kunne prioritere utdanning av helsepersonell. Dersom dette ikke prioriteres, øker presset på kollegaer ytterligere fordi de selv må sørge for å ta igjen tapt tid eller forholde seg til forsinkelser i utdanningen på veien mot å bli spesialist.

Det er ingen tvil om at vi står overfor store utfordringer i helsetjenesten, samtidig er det helt rimelig at leger krever en bedre balanse mellom jobb og fritid. Som tillitsvalgte er det vår jobb å bidra til bedre arbeidsforhold for kollegaene våre. Vi ønsker derfor en videre dialog og samarbeid med både sykehusledere og politikere velkommen. Slik kan vi sammen skape endringer. For historiene som kommer frem nå, er ikke sånn vi skal ha det.